«Koronafast» er ett av ordene vi kommer til å huske fra den våren da hele Norge ble sendt hjem av Bent Høie. Ettersom myndighetene letter på korona-tiltakene finner stadig flere veien tilbake til bortekontoret. Men hva har to lange måneder med tvungen asosial atferd og sosial distansering gjort med oss? Vil hjemmekontor bli den nye normalen nå?
Forskere advarer mot nettopp det. Mangelen på sosial kontakt gjør at vi på sikt mistrives og går glipp av faglig læring og kvalitetssikring. Et annet område som lider er det en kan kalle impulsiv innovasjon – de gode ideene som oppstår i et øyeblikks hete ved kaffemaskinen i et uplanlagt møte, som blir til den ideen som tar businessen til neste nivå.
Og så har vi de psykososiale effektene. Det blir vanskeligere å skille jobb fra privatliv, og med unger som krever oppmerksomhet, sofaen en meter unna og det fine været som lokker deg ut i hagen, kan arbeidsdagen lett dras fra syv og en halv til tolv timer. Mange av oss har vel kjent på en koronadepresjon, en slags udefinerbar tristesse, en følelse av at tiden nærmest står stille, samtidig som at den flyr hensynsløst av gårde mens vi sitter på koronakontor uten bakkekontakt med rutiner, ritualer og rollen vi er vant til å spille i kontorlandskapet.
Les også: LUNCH flytter på hjemmekontor
Kroppen må vi tenke på også. Koronakroppen, som jeg liker å kalle den nå. De tusen hjem er jo ikke tilrettelagt for intensivt, stillesittende arbeid over flere timer, og folk har vidt forskjellige utgangspunkt når det gjelder ergonomi, luftkvalitet, støy og skjermer. 1 av 4 nordmenn melder om plager i rygg og nakke på grunn av hjemmekontor – og jeg mistenker at mange av disse sitter i IKEA-sofaer, senger og pinnestoler. Det er for øvrig vanlig å gå 4-5000 skritt i løpet av en arbeidsdag på kontoret. Lykke til med å få det til mellom kjøkkenet og stua.
Og nei, vi er ikke mer effektive på hjemmekontoret. Kanskje flinkiskollegaen din er det, men ikke folk flest. I en fersk undersøkelse fra Telenor sier 80 prosent at de jobber best fra kontoret – kun 1 av 5 sier de jobber bedre hjemmefra. NB: Men det gjelder ifølge psykolog Oddvar Skjæveland kun når man jobber hundre prosent fra hjemmekontor. Produktiviteten hos folk flest går faktisk opp om man holder seg under to hjemmekontordager i uken.
Les også: Hjemmekontor i virustider: Er dine ansatte riktig utstyrt?
Så hvordan ser fremtiden ut – etter korona? Jeg tror at hjemmekontor vil bli et mer stuerent alternativ (pun intended) i situasjoner hvor arbeidstaker trenger fleksibilitet, og at enkelte arbeidsgivere vil oppmuntre til det. Jeg tror at hjemmekontorister vil høre færre passiv-aggressive slengbemerkninger om «gjemmekontor» med «ge jådd». Jeg tror at det tradisjonelle kontorets rolle vil endre seg i retning av et møtested, og at det tilrettelegges for at folk kan jobbe hvor som helst støttet av digitale verktøy for fildeling og videkonferanse.
Når eksperimentet er over, vil vi ha erfart at ja – hjemmekontor funker, men vi trenger også å se hverandre i øynene, drikke dårlig kontorkaffe, klappe hverandre på skuldra, kjefte på printeren, fleipe impulsivt med hverandre og (for noen av oss) gi hverandre en klem i ny og ne. Og når neste pandemi kommer, så er vi forhåpentligvis også bedre utrusta med ergonomi, skjermer og kanskje en fitbit som tvinger oss til å ta en løpe- eller gåtur når vi har sittet for lenge.
