Aaahh – kontorlivet! Alle som har sett serier som The Office eller Mad Men må jo bare få lyst til å jobbe på kontor. Eller? Er det bare meg? Tror ikke det...
Som vi ser på bildet under her, er det mye som var på plass på seksitallets kontorpult som ikke er der i dag, og noe nytt har kommet til. Askebegeret, for det første. Og den store, svarte bakelittklumpen som står der er byttet ut med en mindre mobiltelefon.
Bildet er av Don Draper fra Mad Men, og hvis du tror han har en forferdelig stor musmatte foran seg, så tar du litt feil. Skriveunderlaget forsvant da vi sluttet å skrive for hånd. I dag ville det kanskje stått en laptop der, for i motsetning til dagens direktører som skriver dokumenter selv, hadde Don Draper folk til sånt. Som du ser, står det ingen skrivemaskin på pulten.
Kontorplassen utvikler seg fortsatt og har endret seg mye de siste to tusen årene. La oss se litt på utviklingen.
Rom og kontor
Vi har all grunn til å tro at romerne hadde områder som vi kan tenke på som kontorer, for imperiet måtte jo styres og ordnes. Det er dog langt fra det gamle Rom til dagens arbeidsstasjoner. Romerne hadde ikke superbehagelige stoler med korsryggspumpe eller heve/senk-bord i lekker eik.
De gamle romerne hadde egne rom der de drev med statens ting og tang, som statens folk gjorde også den gangen. I Roma finnes det ruiner av noe de kalte Tabularium, en arkivbygning på Kapitolhøydens østre skråning. Og det fantes gjennom tidene selvsagt rom i konger og keiseres overdådige slott som ble brukt til kontorarbeid.
Men det var først i det attende århundret at vi vi fikk typiske kontorbygninger der poenget var å samle kontorfolk under ett tak. I 1726 sto The Old Admiralty Office klart i London, og dermed fikk vi den første kontorbygningen. Den britiske flåten var mektig og hadde pådratt seg enorme mengder papirer som krevde like store mengder papirarbeid og papirflyttere. Her fikk de sitte.
The Old Admiralty Office: Da det ble bygget het det neppe «old». Men slik farer tiden med oss alle.
I 1854 beskrev et par britiske embedsmenn hvordan kontorer og arbeidsplasser burde være:
“for the intellectual work, separate rooms are necessary so that a person who works with his head may not be interrupted; but for the more mechanical work (…) proper superintendence is the proper mode of meeting it”
Med andre ord – de glupe kontoransatte skulle få sitte uforstyrret og tenke store tanker, mens gutta på gølvet trengte overordnede med god utsikt for å passe på seg. Det sier kanskje mest om den tidens menneskesyn.
Kontor som kan lukkes
Et eksempel på en kontorplass som er designet for de store tankene, er den amerikanske presidentens ovale kontor. Her skal ikke tankene bli brutt av vinkler. Her skulle intellektet få flyte fritt. Og presidenten måtte kunne lukke døra.
Forøvrig har Det ovale kontoret utviklet seg mye bare de siste hundre årene. Spesielt interesserte kan se hvordan hver president siden William Howard Taft har valgt å innrede kontoret i denne artikkelen.
Plass på enden av bordet: President Warren Harding signerer en lov i det ovale kontoret i 1922
Det er lett å smile av rotet på presidentens kontorpult, men mange av oss har nok minst like rotete på det digitale skrivebordet vårt. (Og i vår moderne tid har vi glemt hvor hyggelig det er med blomster...)
Akkurat her er det et poeng å stoppe opp. For mens Warren Harding og Don Draper trengte plass til papirer og skriving for hånd, så har du og jeg helt andre behov. Først skjedde det at folk begynte å skrive selv på skrivemaskiner i stedet for å diktere til sekretæren sin.
Men skrivemaskinen ble ikke brukt hele tiden, så den fikk stå på kanten av skrivebordet. Og nå ble det en kamp mellom maskin og papir. For det er ikke plass til alt.
Det papirløse samfunn: Hvor skal maskinen stå så jeg får plass til papirene? Og omvendt?
Når vi etterhvert begynte å få datamaskiner med store, tjukke skjermer, tok vi med oss den samme tankegangen over i dataalderen. Mange hadde datamaskinen bare i ytterkanten av arbeidsområdet sitt, og noen prøvde til og med å senke den bulkete skjermen ned under bordplata og legge tastaturet i en skuff som kunne dras fram fra undersiden.
I dag er det vanlig at skjermen fortsatt synes, men at den er stor og sleek og ikke tar opp så mye kostbar real estate på skrivebordet. Mus og et tastatur, begge trådløse så vi kan legge dem i en skuff. Og skjermen kan erstatte en dockingstasjon, så laptopen kan også gjemmes unna. Se hvor fint det kan bli:
Ryddig hjemmekontor: En stor, moderne skjerm erstatter tre små og lader en laptop gjennom USB-C-kontakten
Taylorismen ble til kontorlandskapet
Etter hvert ble det ikke plass til et kontor for hver ansatt, og ingeniøren Frank Taylor utviklet ideen om å maksimere effektiviteten for kontorlokalene på nærmest industrielt nivå. Dermed ble taylorismen født. Effektivt ble det, i alle fall tilsynelatende, men i lengden blir jo folk lei av å bli behandlet med linjal.
Etter andre verdenskrig måtte tyskerne bygge landet. Samtidig utviklet og eksporterte de begrepet burolandschaft. Kontorlandskap på godt norsk. Mange av trendene fra den gangen lever fortsatt i dag, med mindre rigide tilnærminger til kontorplassen. Menneskelig samkvem og fleksible løsninger med møteplasser ble tingen. Grønne planter markerte soner og delinger i stedet for vegger.
Tyskerne løste opp i den stramme og presise taylorismen og lot for eksempel sjefer sitte på samme nivå som de ansatte. Et burolandschaft er altså mindre rigid i uttrykket enn taylorismens strenge plasseringer av skrivebord på linje. Hvem hadde vel sett den komme fra Tyskland?
- Les mer: History of office design (K2Space)
- Les mer: Workplace evolution (Medium)
- Les mer: The Evolution of Office Spaces (Readers Digest)
Action-kontoret ga oss cubicles
På sekstitallet ble det satt lave vegger rundt de enkelte arbeidsstasjonene, og disse førte til det vi kaller action office. Ideen var å gi hver kontoransatt fred til å drive med sitt, men samtidig gjøre det naturlig å kommunisere og samarbeide.
Det spilte selvsagt inn at modulveggene som ble brukt var billige å sett opp og enkle å flytte på. Dessuten har en skillevegg mye kortere avskrivingstid enn en skikkelig vegg, og slikt var relevant når kontorutgiftene skulle kalkuleres. Action office startet som noe fleksibelt og moderne, med ulike soner for ulike jobber. Stadige innsparinger gjorde likevel kontorplassene til cubicles. Det høres bedre ut på engelsk enn på norsk: avlukke. Et deprimerende uttrykk.
Det som hadde startet som en god idé utviklet seg til å bli det som av hjernene bak action office, Robert Propst, kalte «monolittisk galskap».
Seemed like a good idea at the time: Action offices ble krympet og krympet til de lignet bikuber. Monolittisk galskap, sa hjernen bak
Teknologien fikk oss tilbake til åpent landskap
Cubicles viste seg å ikke gi den rette fleksibiliteten rundt samarbeid. Dessuten ga etter hvert laptops og Wifi oss muligheten til å sitte hvor vi ville og der det passet. Hot desking ble et begrep, der ansatte kunne sitte ved ulike skrivebord avhengig av hva de skulle gjøre den dagen eller timen.
Der folk før ble forstyrret av kollegaens kantring på datamaskinen, kan vi i dag lukke verden ute med støydempende hodetelefoner og lydløse tastaturer.
I 2015 åpnet Facebook dørene i Menlo Park i California, og dermed kunne de vise fram det største åpne kontorlandskapet i verden.
Jobb hvor(dan) du vil: Fleksible soner og møblement som minner om et hjem er ledende i dag
En ny hverdag med hybridkontor
Så hvor står vi nå? Koronapandemien viste oss at vi ikke engang trenger å være på samme kontor, eller på kontoret i det hele tatt. For mange har det blitt helt naturlig å kjøre hybridkontor, altså å bytte mellom å være hjemme og på kontoret. Og hybridkontoret hadde ikke vært mulig uten små, lette laptops, webkameraer og nettverksoppkobling hjemme.
På kontoret ser vi at arbeidsplassen smelter sammen med andre miljøer. Sofagrupper, kjøkken og takterrasser tas i bruk for samarbeid eller nødvendig isolasjon. Og vi leker på jobb. Det er lov å spille shuffleboard på kontoret eller bli igjen for en afterwork.
Kanskje den største utfordringen blir å sørge for at både boomers og generasjon X, Y og Z trives og er produktive, både på kontoret og hjemmekontoret. Da mener vi at teknologi kan være med på å utjevne forskjellene mellom generasjonene ved å sette dem i stand til å produsere uavhengig av alder og erfaring.
Vi skal gjøre vårt for å bidra.
