Verner Hølleland HP Norge

1981 var året jeg fylte tretten. Det året skjedde det store ting. NASA skjøt opp sin første romferge, prins Charles giftet seg med Lady Di, og jeg kjøpte min aller første PC.

Det var en Sinclair ZX81. En koksgrå boks med oransje logo, én kilobyte minne, som brukte en kassettspiller for å laste inn programmer. Koblet til en vanlig TV kunne du bruke den til å spille eller programmere. Det var omtrent det kuleste du kunne få tak i, og for meg en portal til et univers jeg har befunnet meg i siden.

Da PC kom i ordboka

Når jeg ser meg tilbake, fra direktørstolen i HP Norge, har jeg fått oppleve svært mye teknologisk historie i mine 35 år i IT-bransjen. Når jeg nå har blitt invitert til å skrive noen ord om PC-ens historie og utvikling, for Komplett Bedrift, så er det noen milepæler jeg vil trekke fram, før jeg drister meg til å si noe om PC-ens fremtid.

Og når jeg snakker om PC-en, mener jeg både PC og Mac.Visste du forresten at ordet «PC» første gang ble dokumentert i 1968? Det var i en annonse fra HP, for det som etter sigende var verdens første Personal Computer: HP9100A. Den maskinen kostet 4900 dollar, som i dagens pengeverdi utgjør rundt 300 000 kroner. Det skulle ta åtte år før ordet dukket opp i ordboken. Og det var først i 1981, da IBM lanserte sin Personal Computer, med PC-DOS som operativsystem, at PC ble et ord alle assosierte med datamaskiner.

Verner Hølleland HP Norge

Foto: Bildet rommer nesten 40 års PC-historie. Macintosh, som ble lansert i 1984, med vindubasert brukergrensesnitt og mus, til dagens ypperste teknologi: HP Elite Dragonfly G2, lansert på CES for noen uker siden med 11th gen. Intel Core i7-teknologi.

Nanometer, prosessorer og transistorer

Inni dette vidunderet skjulte det seg en prosessor (CPU) ved navn Intel 8088. Den hadde 4,77 megahertz og tjueni tusen transistorer. Jo flere transistorer, jo større regnekapasitet. Siden den gang har prosessorkappløpet, anført av Intel, med AMD hakk i hel, tatt helt av. I dag får du en AMD Rome EPYC-CPU med 40 milliarder transistorer på en flate på tre kvadratcentimeter. For å få til dette har AMD bygget transistorlag i høyden og ikke bare i en flat 2D-struktur. Denne vanvittige utviklingen har økt regnekraften med mer enn 1 trillion ganger.

La meg illustrere hvor mikroskopisk dette universet er. Et hårstrå har en diameter på 100 000 nm (nanometer). Den feteste produksjonsteknologien i dag klarer å produsere prosessorer hvor transistorene er plassert med 5 nm avstand mellom hverandre. Og for å sette det enda mer i perspektiv – hårstråene våre vokser med cirka 1 nanometer per sekund!

Steve Jobs og Bill Gates

En av de store milepælene i PC-ens historie kan vi takke Steve Jobs for. Jeg snakker selvsagt om da vi fikk grafisk grensesnitt og mus. Musen var riktignok ikke Jobs sin ide. Den ble patentert i 1967 og videreutviklet hos Xerox Park i Palo Alto, hvor Jobs fikk se den i 1979. Som den visjonære lederen han var, så han umiddelbart potensialet.

Jeg kjøpte min første Macintosh i 1985 for konfirmasjonspengene mine, og det jeg fikk for min pensjonerte Commodore 64. Det var helt magisk å kunne skrive og tegne og se resultatet på printeren akkurat som på skjermen, uten å skrive en eneste kryptisk kommando! Jeg fikk seinere gleden av å jobbe som produktsjef i Apple i perioden da Jobs var tilbake i manesjen, før jeg gikk over til Compaq og HP med Microsoft-drevne maskiner, hvor en annen visjonær, Bill Gates, var frontfigur.

Hans genistrek var å skape et «maskin-agnostisk» operativsystem, der Windows i starten kun var en dårlig kopi av Macintosh, inntil 1995, da Windows 95 så dagens lys og var starten på mye av funksjonaliteten vi fremdeles ser i dagens Windows. Dette ga Microsoft markedsdominansen de har beholdt frem til i dag, kun utfordret av Googles Chrome-plattform, som spiser seg inn på markedet. Apple valgte lukket strategi på sin MacOS-plattform, noe som har vært og er begrensende for utbredelsen.

World Wide Web

Men så skjedde jo Internett – og det ble en ny stor milepæl, som knyttet hele verden sammen og gjorde PC-en enda mer relevant for folk flest.

Jeg husker da jeg fikk se en nettleser for første gang. Det var på Universitet i Bergen, hvor vi i EDB-avdelingen forsket på hvordan vi kunne ta i bruk HTML-kode tidlig på 90-tallet. Konklusjonen til universitetsdirektøren den gangen var at dette ville være ypperlig for internkommunikasjonen på universitetet og over tid bedre samarbeidet mellom universitetet. Ti år etter var hele verden snudd på hodet.

CPU-er med lysets hastighet

PC-ens død har blitt spådd mange ganger, men jeg vil våge å påstå at den har en lysende fremtid i flere tiår til. I 2020 ble det solgt 1,4 millioner PC-er i Norge – og det i et land med kun fem og en halv millioner innbyggere. PC-en har blitt helt essensiell del av hverdagen, og gjennom pandemien har den fått hovedrollen som verktøy for virtuelle møter, underholdning og sosial kontakt.

La meg få lov til å ende denne bloggartikkelen med min egen spådom: PC-en har en lysende fremtid, og det på flere måter. Intel-gründer, Gordon Moore, spådde forbløffende riktig i 1965, da han i Electronics magazine skrev at prosessorkraften ville dobles annethvert år. Nå forskes det på om man kan bruke fotoner i stedet for elektroner. Det vil si at transistorene blir optiske brytere som behandler lys i stedet for at signalene går via en elektrisk leder. Det vil fjerne problemet med varmeutvikling, redusere forbruket av energi og gi hastigheter vi hittil kun har kunnet drømme om. Vi har fremdeles betydelige utfordringer som må løses med hensyn til lys og fotoner, men vi kommer dit.

PC-ens historie har knapt begynt!

Se vårt utvalg av laptoper fra HP her