Kontorarbeid i to tusen år Mad Men Don Draper

Aaahh - kontorlivet! Alle som har sett Don Draper i Mad Men (bildet) bevege ser stilsikkert rundt med en svært så skreddersydd dress må jo bare få lyst til å jobbe på kontor. Eller? Er det bare meg? Tror ikke det... 

Som vi ser på bildet, er det mye som var på plass på seksitallets kontorpult som ikke er der i dag, og noe nytt ha kommet til. Askebegeret, for det første. Og den store, svarte bakelittklumpen som står der er byttet ut med en mindre mobiltelefon.

Hvis du synes Don Draper har en forferdelig stor musmatte foran seg, så tar du litt feil. Skriveunderlaget forsvant da vi sluttet å skrive for hånd. I dag ville det kanskje stått en laptop der, for i motsetning til dagens direktørerer som skriver dokumenter selv, hadde Don Draper folk til sånt. Som du ser, står det ingen skrivemaskin på pulten.

Kontorplassen utvikler seg fortsatt og har endret seg mye de siste to tusen årene. La oss se litt på utviklingen.

Rom og kontor

Det er all grunn til å tro at romerne hadde områder som vi kan tenke på som kontorer, for imperiet måtte styres og ordnes.

Det er langt fra det gamle Rom til dagens arbeidsstasjoner. Romerne hadde ikke superbehagelige stoler med justerbar korsryggstøtte eller heve/senk-bord med dobbel motor.

De gamle romerne hadde egne rom der de drev med statens ting og tang, som statens folk gjorde også den gangen. I Roma finnes det ruiner av noe de kalte Tabularium, en arkivbygning på Kapitolhøydens østre skråning. Og det fantes gjennom tidene selvsagt rom i konger og keiseres overdådige slott som ble brukt til kontorarbeid.

Men det var først i det attende århundret at vi vi fikk typiske kontorbygninger der poenget var å samle kontorfolk under ett tak. I 1726 sto The Old Admiralty Office klart i London, og dermed fikk vi den første kontorbygningen. Den britiske flåten var mektig og hadde pådratt seg enorme mengder papirer som krevde like store mengder papirarbeid og papirflyttere. Her fikk de sitte. 

Admiralty-Office-London- Kontorarbeid i to tusen år

The Old Admiralty Office: Da det ble bygget het det neppe «old». Men slik farer tiden med oss alle.

I 1854 skrev beskrev et par britiske embedsmenn hvordan kontorer og arbeidsplasser burde være:

“for the intellectual work, separate rooms are necessary so that a person who works with his head may not be interrupted; but for the more mechanical work (…) proper superintendence is the proper mode of meeting it”

Med andre ord – de glupe kontoransatte skulle få sitte uforstyrret og tenke store tanker, mens gutta på gølvet trengte overordnede med god utsikt for å passe på seg. Det sier kanskje mest om den den tidens menneskesyn.

Kontor som kan lukkes

Et eksempet på et kontorplass som er designet for de store tankene, er den amerikanske presidentens ovale kontor. Her skal ikke tankene bli brutt av vinkler. Her skulle intellektet få flyte fritt. Og  presidenten måtte kunne lukke døra.

President Warren Harding signing a bill into law, in the White House Oval Office. August 18, 1922.

Plass på enden av bordet: President Warren Harding sgnerer en lov i det ovale kontoret i 1922

Det er lett å smile av rotet på presidentens kontorpult, men mange av oss har nok minst like rotete på det digitale skrivebordet vårt. (Og i vår moderne tid har vi glemt hvor hyggelig det er med blomster...)

Akkurat her er det et poeng å stoppe opp. For mens Warren Harding og Don Draper trengte plass til papirer og skriving for hånd, så har du og jeg helt andre behov.  Først skjedde det at folk begynte å skrive selv på skivemaskiner i stedet for å diktere til sekretæren sin.

Men skrivemaskinen ble ikke brukt hele tiden, så den fikk stå på kanten av skrivebordet. Og nå ble det en kamp mellom maskin og papir. For det er ikke plass til alt.

Kontorarbeid i 2000 år

Det papirløse samfunn: Hvor skal maskinen stå så jeg får plass til papirene? Og omvendt? 

Når vi etterhvert begynte å få datamaskiner med store, tjukke skjermen, tok vi med oss den samme tankegangen over i dataalderen. Mange hadde datamaskinen bare i ytterkanten av arbeidsområdet sitt, og noen prøvde til og med å senke den bulkete skjermen ned under bordplata og legge tastaturet i en skuff som kunne dras fram fra undersiden.

Skjermen lever - leve skjermen

I dag er det vanlig at skjermen fortsatt synes, men at den er stor og lat og ikke tar opp så mye kostbar real estate på skrivebordet. der har vi nå en mus og et tastatur, begge trådløse så vi kan legge dem i en skuff. Og skjermen kan erstatte  en dockingstasjon, så laptopen kan også gjemmes unna. Se hvor fint det kan bli:

PC-skjermen er den nye dockingen Ryddig hjemmekontor: En stor, moderne skjerm erstatter tre små og lader en laptop gjennom USB-C-kontakten

Og når det gjelder tanken om at sjefen trenger god utsyn over arbeiderne, så har vi kanskje fortsatt det. Men mange av menneskene er erstattet med roboter, slik som hos oss i Komplett Bedrift.

autostoreWe are the robots: Komplett Bedrifts roboter behandler opptil 320 varer hver i timen, ti ganger mer enn et menneske

Taylorismen ble til kontorlandskapet

Etter hvert ble det ikke plass til et kontor for hver ansatt, og ingeniøren Frank Taylor utviklet ideen om å maksimere effektiviteten for kontorlokalene på nærmest industrielt nivå. Dermed ble taylorismen født. Effektivt ble det, i alle fall tilsynelatende, men i lengden blir jo folk lei av å bli behandlet med linjal.

Etter andre verdenskrig måtte tyskerne bygge landet. Samtidig utviklet og eksporterte de begrepet burolandschaft. Kontorlandskap på norsk. Mange av trendene fra den gangen lever fortsatt i dag, med mindre rigide tilnærminger til kontorplassen. Menneskelig samkvem og fleksible løsninger med møteplasser ble tingen. Grønne planter markerte soner og delinger i stedet for vegger.

Tyskerne løste opp i den stramme og presise taylorismen og lot for eksempel sjefer sitte på samme nivå som de ansatte. Et burolandschaft er altså mindre rigid i uttrykket enn taylorismens strenge plasseringer av skrivebord på linje. Hvem hadde vel sett den komme fra Tyskland?

Action-kontoret ga oss cubicles

På sekstitallet ble det satt lave vegger rundt de enkelte arbeidsstasjonene, og disse førte til det vi kaller action office. Ideen var å gi hver kontoransatt fred til å drive med sitt, men samtidig gjøre det naturlig å kommunisere og samarbeide.

Det spilte selvsagt inn at modulveggene som ble brukt var billige å sett opp og enkle å flytte på. Dessuten har en skillevegg mye kortere avskrivingstid enn en skikkelig vegg, og slikt var relevant når kontorutgiftene skulle kalkuleres. Action office startet som noe fleksibelt og moderne, med ulike soner for ulike jobber. Stadige innsparinger gjorde likevel kontorplassene til cubibles. Det høres bedre ut på engelsk enn på norsk: avlukke. Et deprimerende uttrykk.

Det som hadde startet som en god idé utviklet seg til å bli det som av hjernene bak action office, Robert Propst, kalte «monolittisk galskap»

Kontorarbeid i to tusen år

Seemed like a good idea at the time: Action offices ble krympet og krympet til de lignet bikuber. Monolittisk galskap, sa hjernen bak

Teknologien fikk oss tilbake til åpent landskap

Cubicles viste seg å ikke gi den rette fleksibiliteten rundt samarbeid. Dessuten ga etter hvert laptops og WiFi oss muligheten til å sitte hvor vi ville og der det passet. Hot desking ble et begrep, der ansatte kunne sitte ved ulike skrivebord avhengig av hva de skulle gjøre den dagen eller timen.

Der folk før ble forstyrret av kollegaens kantring på datamaskinen, kan vi i dag lukke verden uke med støydempende hodetelefoner og lydløse tastaturer.

I 2015 åpnet Facebook dørene i Menlo Park i California, og dermed kunne de vise fram det største åpne kontorlandskapet i verden.

shutterstock_610938071

Jobb hvor(dan) du vil: Fleksible soner og møblement som minner om et hjem er ledende i dag

Korona skapte det moderne hjemmekontoret

Så hvor står vi nå? Koronapandemien viste oss at vi ikke engang trenger å være på samme kontor, eller på kontoret i det hele tatt. Hjemmekontor er den tydeligste utviklingen i kontorvaner vi har sett på mange år. Og den hadde ikke vært mulig uten laptops, webkamerer og nettverksoppkobling hjemme.

På kontoret ser vi allerede at arbeidsplassen smelter sammen med andre miljøer. Sofagrupper, kjøkken og takterrasser tas i bruk for samarbeid eller nødvendig isolasjon.

Og vi leker på jobb. Det er lov å spille shuffleboard på kontoret eller bli igjen for en afterwork.

Noen mener at plasseringen av toaletter, kaffemaskiner og hotdesking blir viktig framover for å kunne tilby samme omgivelser på kontoret som de ansatte er vant til hjemme.

Kanskje den største utfordringen blir å sørge for at både baby boomers og generasjon X, Y og Z trives og er produktive, både på kontoret og hjemmekontoret.

Da mener vi at teknologi kan være med på å utjevne forskjellene mellom generasjonene ved å sette dem i stand til å produsere uavhengig av alder og erfaring.

Vi skal gjøre vårt for å bidra.

Topp 10 på kontoret