Vi har fått et brev til redaksjonen etter forrige måneds innlegg om sure femtiåringer. Som de moderne mennesker vi er, står vi selvsagt ikke inne for innholdet, men i ytringsfrihetens og balansens navn, trykker vi det her i sin helhet.
...
Herr/fru/frøken Redaktør.
Det ble her forleden trykket en artikkel som handlet om hvordan en skal ta for seg sure femtiåringer som ikke skjønner seg på EDB. Det kan vel hende vi er sure, men jeg har lyst til å fortelle litt om HVORFOR vi er sure.
Det er litt fordi at utviklingen ikke alltid går riktig vei, og fordi at det, nesten 80 år etter den første computeren, fortsatt er en del å irritere seg over.
Jeg er ikke alene. Hver tredje amerikaner har blitt så forbanna på PC-en at de har skreket til den det siste halvåret. En av tre. Det siste halvåret.
I Tyskland i 2007 kastet en kar PC-en sin ut av vinduet og skremte naboene midt på natta. Politiet ble tilkalt, men skrev ikke ut noen bot. Som politiet sa: Hvem er det som ikke har hatt lyst til å gjøre det der fra tid til annen?
Så det er mange som er gretne. Vi trenger å bli hørt.
Den teknologiske utviklingen går fort og det kan skape det som har fått navnet teknostress. Det henger sammen med manglende opplæring og økende arbeidsmengde.
Det gir seg utslag i anstrengte øyne, ryggsmerter, hodepine, stive skuldre, nakkesmerter, leddsmerter, tørr munn og svelg, muskelspenninger, ubehag i magen, tastaturrelaterte skader, brystsmerter, rask puls, irritabel tarm, økt blodtrykk og pustevansker.
Og det er bare de fysiske symptomene. Legg så til emosjonelle, psykologiske og adferdsmessig sider av plagene, så har du en Pandoras eske av trøbbel du kan lese mer om her. Så teknostress. It’s a thing.
Ikke har den papir, ikke har den toner, og om den først virker, så står den jaggu plassert i nabobygget. Det kan umulig være gæmlis å bry seg om printeren? Jeg bruker den hele tiden. Og jeg skal fortelle dere hvorfor. Det er fordi det er bedre å lese fra papir enn på skjerm. Jo, jeg er klar over at skjermene blir bedre og bedre, men det er ingenting som slår papir om du skal lese noe mer enn en snap. For oss som skriver litt innimellom (mer enn en snap) er det heller ingenting som slår papir når du skal oppdage skriveleifer.
Hvis de som lagde denne menyen hadde tatt en prøveutskrift før de sendte fra seg teksten, kunne mengder av menneskeliv blitt spart.
Det begynner å bli noen år siden vi vente oss til epostadresser. Og fant ut hva vi kunne bruke@-tegnet til. I starten var det greit at @-tegnet lå litt gjemt. Vi hadde jo aldri hatt bruk for det før. Så nå måtte vi trykke AltGr+ShiftF7+SussMaj4 mens vi la albuen mot Alt-tasten, så var det liksom greit, for vi var i en overgangsfase. (Jeg snakker om PC-er her, ikke Mac, for Apple skjønte det fort.) Men fortsatt er det vanlig på PC-keyboards at @-tegnet ligger som et shift- tilvalg til 2-tasten eller noe annet. Så er det rart vi er litt sure?
OK, dette er en type feilmeldinger som IT-ustyr har til felles med biler. Kanskje er det fordi en bil i dag egentlig er en app med seter og vindusviskere.
Men innimellom er det helt umulig å forstå feilmeldingene. Kom ikke her og si at vi bare skal smile og vinke. I det minste bør vi få en slags forklaring på hva som gikk feil. Grunnen til at de unge ikke deler vårt raseri er at de ikke leser feilmeldingene, de bare X-er ut oppe til høyre og går videre. Til Snap. Mens vi eldre sitter og skummer i munnvikene over sånt som dette:
Det er ikke så lenge siden vi fikk Windows 11. Og da var det på’n igjen med nytt design på hele greia. Vi som har vært vant til å ha Start-knappen (den du også brukte til å slå av maskinen) fikk den midt i glaninga. Dermed måtte vi endre designet for å få det sånn som vi vil ha det. Til venstre. Det får i det minste dagene til å gå.
Jeg fant en bruksanvisning, og den fortalte meg at jeg måtte gjennom fem steg. Og så måtte jeg restarte maskinen. Jeg liker ikke å restarte maskinen.
Og forresten liker jeg ikke at Office-programmene har nye menyer hver gang jeg ser på dem. I alle fall oppdaterer dem.
Bare...Teams. Microsoft Teams.