Det er viktig å ha for seg at andre land har andre vaner enn vi har her i landet. Ikke minst er det viktig å tenke at Norge ikke er svaret på alt, og at det finnes gode årsaker til at ulike kulturer eksisterer. Jeg tenkte jeg skulle gå gjennom noen av disse.
Det er helt umulig å gi en total global over kontorvaner i andre land, men jeg kommer til å fortelle litt om soving, drikking, kyssing, small talk, visittkort og hvorfor du bør holde styr på fingrene dine i møte med andre lands jobbkulturer.
Akkurat som at det er ulike kulturer i ulike land, så er det ulik kultur på arbeidsplassene. I Storbritannia føler folk ubehag i møter om du holder blikket deres for lenge, mens i Sør-Afrika er det viktig å se folk i øynene hele tiden for å vise at du følger med.
I noen land er det viktig å starte et møte med litt small talk, mens andre kulturer vil komme til saken så fort som mulig. Og hva er riktig small talk? Det varierer, og vi har ikke plass til alt, men hold deg unna politikk, religion og lønn, så er mye gjort.
Hva om jobbkontakten din vil kysse litt? Det kan virke fremmed for nordmenn, men i mange land er det vanlig å kysse hverandre lett på en eller begge sider av ansiktet for å ønske velkommen, vise respekt og profesjonell hengivenhet.
Argentinerne kaller det «un beso» eller et «liksomkyss» og ikke noe å være redd for, selv for stive, kalde nordmenn. Denne vanen er også utbredt lenger sør i Europa, og vårt inntrykk er at vanen brer seg med internasjonalisering av næringslivet.
Så skal det sies at mange av disse kyssene havner i løse lufta eller farer rett forbi ørene dine.
Å sove på jobben er fy-fy i Norge. Men japanerne har noe de kaller inemuri. Det betyr at de sover, men de er til stede. Det kan skje ved pulten, eller det kan skje i et møte.
Det er ikke noe skamfullt ved det, skriver The Guardian, for det betyr at den ansatte jobber så hardt at hen er helt overveldet at trøtthet. Men bare ikke tro dette er noe du kan gjøre om du er nyansatt. Inemuri er for seniorene. Jo høyre du er på stigen, jo mer kan du sove på jobben.
La oss holde oss i Japan. Du har sikkert hørt at det å gi fra seg et visittkort ikke er noe man gjør i forbifarten. Det finnes en lang forklaring her, men la oss ta det grøvste:
Japanerne starter gjerne dagen med bøy og strekk. Japansk radio spiller musikk, og millioner av arbeidere bøyer og strekker:
Vi er vant til fem uker ferie, og det er lett å tro at vi har de rauseste ordningene i verden, men sånn er det ikke. Både fordi at den femte ferieuka jo ikke er lovfestet, og fordi... vel vi har kanskje en tendens til å tro at Norge er kjempeverdensmester i alt.
Det lille fjellandet og fyrstedømmet Andorra, mellom Spania og Frankrike, ligger på ferietoppen, med 31 dagers betalt ferie.
Men vent! Det er ikke alt. I tillegg har de fri hele fjorten helligdager, så til sammen har de 45 dager der de kan lure på om de skal ta en tur til til Spania eller Frankrike.
Men da er det vel Norge neste? Nei, det er ikke det. Flere afrikanske land har mer ferie og fri enn oss. Både Algerie og Burkina Faso banker oss ned i støvlene med sine 30 feriedager. Til og med Kongo ligger foran oss med 26 dager ferie. Først på 22. plass finner vi gode, gamle Norge. Sjekk sjøl på Wikipedia.
Hvor vil du helst ikke jobbe om du vil ha lovfestet ferie? Jo, det er i USA. Myndighetene der blander seg ikke inn i om du har ferie eller ikke, og om du får fri med betalt er opp til hva arbeidsgiveren din tilbyr eller hva du forhandler fram.
Nå skal det sies at 77 prosent av private tilbyr betalt ferie, for det er et konkurransefortrinn og at offentlig ansatte har andre ferieordninger. Men det er altså ikke noe du har automatisk krav på etter loven.
Alle tenker vel at vi kjipe nordmenn sitter der med matpakka og den svette gulosten, mens søreuropeerne koser seg på cafe med friske kamskjell, langtrukken espresso og en frisk bellinifor å runde av.
Vel, så enkelt er det ikke. For det første, fins det yrker i Norge der man til og med blir oppfordret til å ta seg en pils. Tror du meg ikke? Tidligere TV 2- og Dagens Næringsliv-redaktør Kåre Valebrokk sa at det bør lukte øl av journalister etter lunsjen.
I Storbritannia gjør det det. Kanskje var det vanligere før, men alle som har vært på pub rundt lunsjtid har sett flokker av briter som jobber rett rundt hjørnet. Nå kan det være i forandring, for tre av fire briter mener øl i lunsjen er uakseptabelt.
Heller ikke i Frankrike er de ukjent med et glass vin i lunsjen, til og med i kantina. Men bilder av ektefelle og barn på kontorpulten, det har de ikke, for i Frankrike blandes ikke privatliv og arbeid i særlig grad. Og Frankrike er et av flere land som har en lov som sier at de ikke trenger å sjekke e-post eller ta telefonen om sjefen ringer etter arbeidstid.
Og hva er arbeidstid? Vel, i Israel går de på jobb på søndag. Der er det lørdag som er fridagen. (Det er det vel strengt tatt for mange av oss her på berget også...)
En internasjonal undersøkelse (omfatter ikke Norge) viser at brasilianerne har lengst lunsjpause med sine 48 minutter, tett fulgt av Malaysia, Japan og Portugal.
Vi får tro at spanjolene og italienernes siesta ikke regnes som lunsjpause i denne sammenhengen, for alle som har vært i det to latinske landene vet at det kan være vanskelig å få kjøpt det minste gnagsårplaster i et apotek midt på dagen.
Men hva med andre arbeidsplasser i for eksempel Spania? Praktiserer de siesta? Vel, i stadig mindre grad. Ifølge BBC tar bare seks av ti spanjoler en tradisjonell siesta, og stadig færre av dem tar en kåbbåistrekk på sofaen.
Her er det forskjell på by og land. Også i Spania er det vanlig å pendle langt, så kanskje en tre timers pause midt på dagen langt fra eget hjem ikke er så attraktivt for familiefolk?
I det hele tatt er det viktig å huske at norske arbeidsvaner ikke nødvendigvis er de mest naturlig for andre folk. Ikke alle land runder av 15.30 for å hente i barnehagen.
Du vet den tommelen i været vi gir hverandre når vi skal signalisere at noe er OK eller til og med tipp topp? Ikke bruk den i Nigeria. Eller Iran. Eller i Sør-Amerika og deler av Italia. Det betyr rett og slett «sett deg på’n!» Samtidig får vi håpe at folk i disse landene også forstår at vi ikke mener å bruke tegnet på den måten.
Mange land ser det også som vulgært å peke i det hele tatt, så unngå det når du jobber i utlandet. Her er en oversikt over de viktigste blunderne når du jobber internasjonalt.
Hva annet kan vi ta et sveip over når det gjelder andre lands jobbkultur. Jo, vi har funnet ut at: