0,7 % av jordas befolkning er fulle til enhver tid. I desember har vi grunn til å tro at tallet øker med noen små desimaler. Det er julebordsesong igjen.
Førjulen er tiden for å være sosial med gode kolleger. Sjefen åpner lommeboka og medisterkakene blander seg fort med ribbefett og akevitt. Det er utvilsomt en trivelig tradisjon, men historiene om overstadige julebord med fyll og fanteri overskygger det faktum at de aller fleste går ganske rolig og anstendig for seg.
En og annen flau historie oppstår nok også i årets høysesong, men det er fullt mulig å sørge for at det ikke blir du som er hovedpersonen.
Mange norske bedriftsledere er ikke flinke nok til å kommunisere til sine ansatte at julebordet, som en av mange firmafester, faktisk er en del av jobbarenaen og det stiller krav til hvordan du oppfører deg. Fri bar betyr ikke at nødvendigvis at du trenger å gå bananas på Pina Colada. Særlig som leder i bedriften skal du tenke deg godt om før du kommenterer ting som har med ansatte eller arbeidsplassen å gjøre når du er påvirket av alkohol. I verste tilfelle kan det som skjedde på (eller under) julebordet få rettslige etterspill. Arbeidsmiljøloven gjelder også på fest.
Derfor kan det være en fornuftig ting å kommunisere måtehold og sette grenser for hvor mye alkohol bedriften mener det er greit at hver og en konsumerer. Ikke alle greier å regulere dette selv på en god måte.
Trenden for de siste årenes julebord er at de har blitt mer nøkterne. Det kan ha med internasjonaliseringen av norsk næringsliv å gjøre. For det er ikke vanlig utenfor Norges grenser at julebordene ender opp i regelrette fylleslag. Utagerende firmafesting og julebord i det hele tatt er ikke veldig godt kjent.
54 % av landets befolkning mener at det generelt drikkes for mye på norske julebord. Det kommer frem i en undersøkelse utført av Ipsos for alkovettorganisasjonen Av-og-til. I den samme julebordsundersøkelsen som er gjengitt på nrk.no, kommer det fram at vi også røper bedriftshemmeligheter og legger an på kollegaer.
13 % svarer at de har overhørt andre som har røpet sensitiv og taushetsbelagt informasjon på julebordet. En prosent mer, altså 14 %, av mennene sier de har opplevd uønskede seksuelle tilnærmelser fra kvinnelige kolleger. Hele 23 % av kvinnene sier at berusede mannlige kolleger har vært seksuelt pågående.
Ganske så sikkert er det blandingen av kraftig og fet julemat som svelges unna med store mengder øl og akevitt som bidrar til bruddene på god folkeskikk. Men de siste årene har også pølser og ribbe blitt politikk. Kanskje vil det bedre på situasjonen? For i år tilbys de som deltar på julebord i Oslo Rådhus en vegansk hovedrett med bakt selleri, fennikel cruditès og stekt portobellosopp. Skal du ha svineribbe må du bestille det god tid i forveien og miljøbyråd Lan Marie Berg sier til VG at hun er godt fornøyd med at Oslo kommune skjærer ned på kjøttspisingen.
Ved Universitetet i Bergen får de ansatte i år ikke kjøtt som alternativ i det hele tatt på årets julebord. – For å nå klimamålene må UiB gjøre store CO2-kutt i reiser, bygg og innkjøp. Å kutte kjøttet på årets julebord er et lite tiltak, men det er et fint symbol på at vi må være villige til å gjøre endringer for å nå de målene vi har satt oss, sier avdelingsdirektør ved Fakultet for kunst, musikk og design og julebordsjef, Synnøve Myhre til universitetets egne nettsider. Det har ikke falt i god, dyrkbar jord hos alle ansatte.
Hvordan kan du så sikre at julebordet blir en hyggelig aften for både ledere og ansatte? Stig Berge Matthiesen er professor ved Handelshøyskolen BI og deler gjerne sine 10 gode råd.