Ytringsfrihet og cancel culture på jobben

App, app, app! Er det lov å si det der? I dagens debattklima, som preges av «wokeness», «deplatforming» og «cancel culture», skal man veie sine ord. Jeg har tatt en kikk på hva som er greit og ikke greit både i den offentlige debatten og i jobbsammenheng.

Vei dine ord!

Man skal trå varsomt i dag med det man sier. Det som var greit å si for fem år siden er kanskje ikke innafor i dine kollegers øyne i dag. Det du skrev i en intern e-post eller liret av deg da du trodde mikrofonen var avslått vil kunne få umiddelbare og store konsekvenser. Ofte til en altfor høy pris. Det er en tynn linje mellom det å stå for sine overbevisninger og det å tråkke på andres følelser, men til syvende og sist er det publikum som feller dommen. 

Da Åge Hareide kalte Black Lives Matter- og Pride-bevegelsen propaganda i forbindelse med fotball-EM, var responsen så overveldende at han måtte gå tilbake på uttalelsen. Til og med Kultur- og likestillingsminister, Abid Raja, kom på banen. (Dette til tross for at han presiserte at han støttet Pride privat.) 

Så har vi Sylvi Listhaug, som måtte trekke seg som justisminister 11 dager etter at en bildepost med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» ble lagt ut på hennes Facebook-side. (Dette til tross for at hun beklaget fra Stortingets talerstol åtte ganger.)

Ikke en gang en sittende president er fritatt for konsekvensene av uttalelser som anses som upolitisk korrekt eller direkte feil. Donald Trump ble utestengt fra Twitter og Facebook etter påstander om valgfusk og uttalelser i forkant av stormingen av kongressen, og var på nippet til å bli stilt for riksrett.

Dette er eksempler på uttalelser hvor avsenderne ikke veide sine ord godt nok, og hvor de fikk smake på konsekvensene av dette. Det bringer oss til tre viktige engelske begreper.  

Wokeness, cancel culture og deplatforming

Jeg beklager mangelen på norske oversettelser av disse ordene, men dette er fremdeles ganske nye fenomener eller trender, som er viktig å vite om, fordi de utgjør rammevilkårene for hva ytringsfrihet og ytringsansvar betyr i dag. Her er en kort forklaring av dem:

• Wokeness: Det å være «woke» (norsk: våken) er å være bevisst på problemene som angår etnisk og sosial rettferdighet. I USA blir begrepet hovedsakelig brukt av den politiske venstresiden blant tilhengere og talspersoner for anti-rasisme, LHBT-rettigheter, feminisme og miljøvern. Som det sto i et debattinnlegg: «With George Floyd's death, we woke up.» Wokeness har også fått kritikk, særlig når privatpersoner henges ut for ting de angivelig har sagt eller gjort («shaming») uten god dokumentasjon. 
  
  
• Cancel culture («kanselleringskultur», «utestengingskultur» eller «utfrysingskultur») handler om å offisielt ta avstand eller å trekke sin støtte til personer eller organisasjoner, ignorere dem, og i ytterste konsekvens nekte dem å slippe til i den offentlige debatten. Kritikere av cancel culture mener den er skadelig for ytringsfriheten. 
  
  
• Deplatforming (norsk: scenenekt) er beslektet med cancel culture og er en strategi for å stenge noen ute fra den offentlige debatten. Begrepet stammer fra tilfeller ved amerikanske universiteter på 40-tallet, hvor spesielt kommunister eller personer som var kritiske til den kalde krigen ble nektet talerstolen. Malcolm X er en av de som ble nektet talerstolen på Berkeley. Donald Trump er en av de mest kjente som har blitt fratatt plattformen av Facebook og Twitter.

Disse trendene eller strømningene er sterke, og vi gjør vel i å være bevisste på hvordan det påvirker oss i vår egen hverdag.

Hva er greit og ugreit å si på jobben?

En ting er hva vi sier i den offentlige debatten. En annen ting er hva vi sier bak lukkede dører. En arena hvor man virkelig bør veie sine ord er i jobbintervjuer, for der spørres det over en lav sko, og det er ikke alltid at spørsmålene er innafor.

Ifølge juridiske eksperter kan du spørre om følgende:

• faglig kompetanse
• samarbeidsevner
• lederegenskaper
• pålitelighet
• produktivitet
• engasjement
• humør
• innstilling
• mennesketype

Men du kan IKKE spørre om disse tingene:

• seksuell orientering
• etnisitet
• nasjonal opprinnelse
• avstamning
• religion
• livssyn
• graviditet
• adopsjon
• familieplanlegging

Politisk syn, samlivsform eller medlemskap i fagforeninger skal du også være forsiktig med, med mindre det er viktig for stillingen.

Listen over er en nyttig vær varsom-liste for jobbprat generelt. Andre temaer som det er anbefalt å holde seg unna er å snakke om personlige problemer, negativt prat om bedriften, sladder eller betente stridstemaer som ulv, klima, vindmøller.

Er du leder, skal du være ekstra oppmerksom på effekten av dine ord og ytringer. Det er ikke alltid hva du mener som er problemet, men hvordan du formidler det. Til og med banning kan være en hygienefaktor som med fordel kan tones ned, hvis dine medarbeidere reagerer.

Jeg synes den amerikanske forfatteren Betty Eadie sier det godt:

«Hvis vi forsto hvilken kraft tankene våre har, ville vi vokte dem strengere. Hvis vi forsto den veldige kraften ordene våre har, ville vi foretrekke stillhet foran omtrent alt som er negativt. I våre tanker og ord skaper vi våre egne svakheter og våre egne styrker. Våre begrensninger og gleder begynner i hjertene våre. Vi kan alltid erstatte negativt med positivt.»