Du har vel sett den lille, røde knotten på tastaturet ditt? Eller kanskje på tastaturet til en kollega? Har du brukt den noen gang? Den gjør ikke noe som ikke musa gjør, men den sitter der likevel. Med legende-status. Like a boss.
Det den kan hjelpe deg med er å flytte markøren over skjermen, og den samarbeider med venstre og høyre mustast like under mellomrom-tasten. Så dersom du ikke vil flytte fingrene helt ned på styreflaten, da er den røde knotten for deg.
Vår erfaring er likevel at nesten ingen bruker den.
Den røde knotten ble lansert i 1992, den gangen IBM lagde computere. De syntes det var en god ide å legge en rød musknapp midt på tastaturet. Da den ble tenkt ut på åttitallet, mente ingeniørene at det tok for lang tid å flytte hånda bort på musa. Ingen hadde tenkt på styreflaten på en moderne bærbar PC (som tester har vist er raskere å jobbe med).
Den ble kalt TrackPoint, eller nipple mouse på engelsk folkemunne og på norsk kan vi kanskje kalle den en vortemus?
Eller kanskje ikke. La oss omtale den som den røde knotten. Den har en særegen rødfarge, som bærer navnet IBM Magenta.
Lenovo overtok produksjonen av ThinkPads fra IBM i 2005, og da de i 2014 forsøkte å fjerne den røde knotten (siden den ikke blir brukt noe særlig), ble det opprør blant fansen. Så Lenovo ga seg. I dag er nettsamfunnet Reddit fortsatt fullt av folk som elsker ThinkPad og den røde knotten.
IT-historien er full av legendariske produkter som enten har vist vei mot framtida eller endret måten vi jobber på. Her er noen eksempler:
Det fantes en tid – før skya – at det var håpløst å frakte store filer fra en maskin til en annen. E-postprogrammene hadde begrensninger på vedlegg, og det fantes ikke noe WeTransfer. Men det fantes råd, og minnepenner ble noe alle på jobben gikk med i lomma. De ble større og større i kapasitet, uten å ta mer plass i den nevnte lomma eller på nøkkelknippet.
I dag har vår største minnepenn plass til 2 terabyte med data. De aller minste på markedet er i dag så billige at de blir gitt bort som reklameeffekter.
Men det var faktisk en tid vi følte oss nakne uten.
I 1997 kom Steve Jobs tilbake til Apple etter at han måtte forlate selskapet i 1985. Jobs innså at Apple måtte ha noe «insanely great». I 1998 kom første utgave av iMac, og plutselig forsto folk at det ikke lenger trengte å gjemme bort en beige boks inne på hjemmekontoret.
iMac var så fin at den fikk plass i stua. I dag kommer iMac med et helt annet utseende, men den er fortsatt så pen at den pynter opp ethvert rom eller kontor.
Jepp, vi snakker om smilefjeset. Det er så enkelt, så kort og så allestedsnærværende at det er lett å glemme at mange av oss vokste opp uten det. Tanken på å kombinere kolon, bindestrek og parentes slutt slo oss aldri, selv om amerikanskje typografer vissnok skal ha brukt smilefjeset siden 1800-tallet. Og selvsagt ikke i SMS-er :-)
Smilefjeset, altså symbolet som viser at du skriver noe med humor, glede eller bare er blid, ble første gang brukt i elektronisk kommunikasjon av Scott E. Fahlman, som skrev dette til en kollega ved Carnegie Mellon-universitetet i 1982:
19-Sep-82 11:44 Scott E Fahlman :-)
From: Scott E Fahlman
I propose that the following character sequence for joke markers:
:-)
Read it sideways. Actually, it is probably more economical to mark things that are NOT jokes, given current trends. For this, use
:-(
Denne meldingen ble solgt på auksjon for 2 millioner kroner i 2021. Jeg bare lar den opplysningen synke inn.
OBS! Vær forsiktig når du bruker smiley til Gen Z-kollegaene, for i følge dem er det faktisk passiv aggressivt. Det skal ikke være enkelt.
Selv om Kindle foreløpig ikke har erobret Norge som noen Olav den Hellige, er det neppe noe produkt som har gjort mer for lesingen av e-bøker enn Kindle. Amazon startet som en nettbokhandel, så det skulle bare mangle om ikke det første steget inn i cyberspace var et lesebrett.
I 2007 kom den første utgaven av Kindle og i dag er vi i oppe i ellevte generasjon, med batteritid på fire uker og om lag 1,5 millioner boktitler. Norske e-bokhandlere har funnet greie løsninger for å overføre norske e-bøker til Kindle, så det er bare å stappe faglitteratur, bruksanvisninger og kanskje en og annen Nesbø-thriller inn mellom de virtuelle permene.
Hva skal vi si? Da iPod kom i 2001 var det en revolusjon. Den endret fullstendig måten vi hørte på musikk. Tidligere hadde vi gått med walkman, discman eller minidisc, og var begrenset til det vi hadde med oss av kassetter, CD-er eller disketter. Og vi hadde alltid lagt igjen den den rette musikken hjemme. Så kom iPod, og plutselig hadde vi plass til alt vi eide av musikk. Pluss noen snasne, hvite headset.
Sammen med iTunes snudde Apple opp ned på hele musikkindustrien. I tillegg så iPod helt nydelig ut og lot oss forsvinne inn i en egen verden selv om vi satt på kontoret. Vi måtte ha den.
I 2022 besluttet dessverre Apple å slutte å produsere iPod. Innen den tid hadde den uansett utviklet seg til å være mer eller mindre en iPhone:
Det er ikke mulig å få med alle legendariske dingser i en artikkel som denne. Her er en kort oversikt over det som helt klart kunne vært på lista:
Har du noen egne favoritter? Har jeg glemt noe?